Kunstsamling av Ane Hjort Guttu

Samme år ble Kunstutvalget i Oslo Skolestyre oppnevnt, med formål å bruke bevilgningen på en kvalifisert måte. Utvalget, som besto av skolefolk og rådmenn, sendte straks ut et spørreskjema til byens skoler for å lodde stemningen og finne ut hva slags kunst som eksisterte der fra før, og hva slags kunst ledelsen ved skolene ønsket seg. Skolene ble også oppfordret til å forhøre seg om hva elevene kunne tenke seg å ha på veggene.

 

Osloskolene hadde siden 1918 hatt anledning til å kjøpe bilder via inventarkontoen. Det går imidlertid fram av flere skriv at høyere instanser hadde hatt for dårlig kontroll med hva som ble kjøpt inn: ”Det har tildels forekommet at enkelte ”kunstnere” eller selgere har gått til skolene med lite høvelig kunst og foregitt at de var sendt av skolerådmannen eller fullmektig. De har satt overlærere og rektorer i en kjedelig situasjon.”[i] Med den nye ordningen, der skolene ble tildelt øremerkede midler, kunne kommunen, ved Kunstutvalget, legge føringer på hva som ble hengende på veggene. Som det heter i referat fra et møte i 1950: ”Innkjøp av bilder må gå gjennom utvalget i den form at det stilles et visst beløp til de enkelte skolers disposisjon og at de kan kjøpe bilder som Kunstutvalget har anbefalt.”[ii]

I mars 1949 hadde utvalget mottatt over 30 svar på spørreskjemaene sine[iii], og arrangerte en utstilling i Ruseløkka skoles gymnastikksal, i samarbeid med Unge Kunstneres Samfund og Landslaget Kunst i Skolen[iv]. Her kunne skolene selv plukke ut noen grafiske blad hver. En jury sammensatt av representanter for kunstnerorganisasjonene og lærerstanden sto for utvalget. Gjennomsnittsprisen på et bilde var 50 kroner, og hver skole hadde på forhånd mottatt mellom 50,- og 150,-, avhengig av antall klasserom på skolen.

Denne ordningen, hvor skolene hvert år fikk en fast sum til innkjøp av grafikk, kom til å vare fram til 1976. Den la grunnlaget for Trasops, og alle andre Osloskolers, samlinger av kunst.

For å oppnå en god oversikt over skolenes innkjøp, vedtok Kunstutvalget i 1949, mot én stemme, å melde skolene i Oslo kollektivt inn i Landslaget Kunst i Skolen ”(...)både fordi landslagets arbeid er så viktig, og fordi de originale litografier som kan skaffes, er så verdifulle at skolene må sikre seg dem.” [v] Ett år etter ble skolene også innmeldt i Landslaget Aktuell Kunst.[vi] Den felles kontingenten var forholdsvis høy; kr. 3605,- pr. år (av den totale bevilgningen på 25000,-). Dermed ble midlene til skolene øremerket kjøp av grafikk fra Landslaget Kunst i Skolen og Landslaget Aktuell Kunst. Disse to foreningene hadde nå etablert faste utstillinger som var åpne to-tre dager i uka.

Dersom skolene ønsket å kjøpe andre typer kunst, fra andre steder, måtte de søke Kunstutvalget skriftlig om dette. Det vanlige ønsket om å kjøpe reproduksjoner av Cezanne og van Gogh, ble aldri etterkommet (i det standardiserte avslagsbrevet het det alltid: ”Kunstutvalget presiserer at de beløp som er avsatt til dette formål skal brukes til innkjøp av litografier.”) En melding fra Kunstutvalget til Oslo Skolestyre konkluderer med at ”Utvalget finner at det er best å holde seg til original kunst (litografi, oljemaleri, tegninger). Dette vil sikkert i det lange løp ha størst verdi for skolene.”[vii]

 

Kunst på Trasop skole

I 1958 sto Trasop skole ferdig, og fikk tildelt 5 litografier fra Kunstutvalget . Disse bildene var følgende: ”Dansk vinter” og ”Landskap i blått” av Svend Engelund, ”Juksefiskere” av Kåre Espolin Johnsson, ”Svinør havn” av Kaare Wildhagen og ”Kraner” av Folke Persson. Bildene hadde en samlet verdi av kr. 350,-.[viii] ”Svinør havn” og ”Juksefiskere” ble kjøpt inn fra Kunst i Skolen, bildene av den danske kunstneren Svend Engelund via Landslaget Aktuell Kunst, og den siste trolig fra Høstutstillingen.


Fra 1959 og fram til 1976 kunne så Trasop skole, som andre skoler i Oslo kommune, utvide grafikksamlingen sin med 2-3 litografier i året. (I 1961 og 1962 fikk Trasop skole ekstra tildeling av litografier, i -62 etter egen søknad om dette. Dette skyldtes sannsynligvis at skolen ble utvidet dette året.) Andre typer kunst, som maleri, skulptur og tegning, ble tildelt skolene fra vandreutstillingene som Kunstutvalget arrangerte med bilder og skulptur som de kjøpte inn fra Høstutstillingen og enkelte separatutstillinger. (Bl. a. ble Trasop skole tilgodesett med maleriet ”Lauving” av Terje Grøstad i 1963.)

Det er sannsynlig at det var rektor selv eller inspektør ved skolen som sto for innkjøp av grafikk, rett og slett ved å ta T-banen til byen og gå innom Landslaget Kunst i Skolens utsalgssted i Prinsensgt. 26 eller Landslaget Aktuell Kunst i Youngstorget 2[ix].

Innramming var skolestyret også behjelpelig med, selv om skolene måtte bekoste dette selv fra inventarkontoen. Trasop skoles grafikksamling hadde de vanlige kalkete eikelistene, men hele samlingen ble ominnrammet rundt år 2000 på Oslo kommunes rammeverksted på Tøyen skole. Bildene fikk da moderne metallrammer.

Trasop skoles grafikksamling består, såvidt det har vært mulig å fastslå, av totalt 59 trykk, alle litografier. 24 av disse er innkjøpt fra enten Kunst i Skolen eller Landslaget Aktuell Kunst. I tillegg er sannsynligvis de bildene som er utført av kunstnere fra andre nordiske land innkjøpt fra Landslaget Aktuell Kunst, som hadde en utvekslingsordning med Folkrörelsernas Konstfrämjande, en tilsvarende organisasjon i Sverige. Dette gjelder minst 10 av bildene.

9 av bildene stammer fra en kalendermappe utgitt i 1956 etter initiativ fra kunstner og designer Knut Yran. Han hadde invitert Jørleif Uthaug, Einar Granum, Arne Hegglund og Håkon Stenstadvold til å lage bilder til mappen, som til slutt besto av 12 litografier.[x] Mappen ble solgt direkte til skoler over hele landet.

Resten av grafikken har mer uklar opprinnelse. Enkelte er gaver til Trasop skole i forbindelse med nybygg, jubileer o.l., oftest fra Kunstutvalget, men det kan også ha vært fra f.eks. korpset, koret eller bydelen.[xi] De kan være kjøpt inn av Kunstutvalget på Høstutstillingen eller andre kollektiv- eller separatutstillinger, og de kan ha vært del av vandreutstillinger som senere ble fordelt på skolene.

Det er Oslo Kommunes Kunstsamlinger som er den formelle eier av Osloskolenes grafikk. Skulle skolen bli nedlagt, privatisert e.l. blir bildene omplassert til andre institusjoner i kommunen.

 

Et nærmere blikk på samlingen

Det er bemerkelsesverdig hvor homogene bildene i Trasop skoles grafikksamling virker. Formatet varierer rundt standardstørrelsen for grafikk; ca. 40 x 50 cm. Alle bildene unntatt ett; ”Komposisjon i blått” av Eystein Sigurdsson, er figurative. Motivene kan deles i tre; 1) Naturskildringer, 2) Arbeidsliv, det være seg primærnæringer eller industri, 3) Mennesker eller dyr i lek og fritid.


Fargene ser noe avbleket ut, men dette kan også skyldes syreholdig bakpapp samt at bildene har vært eksponert for lys temmelig lenge. Uansett har alle kunstnerne en forkjærlighet for lett abstraksjon og sparsommelig bruk av virkemidler. Et ansikt er bare noen enkle streker, med et strøk farge lagt unøyaktig over slik at fargen går litt utenfor streken, og eventuelle trær er ikke forseggjort med løvverk eller barkestruktur, men antydet med så få streker som mulig. Det yndete motivet fjell og fjord nærmer seg gjerne rene geometriske former. Kunstnerne har altså ikke ønsket å ta et valg mellom det figurative og det non-figurative, de søker heller å forene disse to standpunktene.

Også tematisk søker bildene å forene motsetninger framfor å diskutere dem eller vise fram en konflikt. Generelt kan man si at kunstnerne bearbeider det fremste norske motsetningspar kultur/natur. Her ønsker de å bygge bro; mellom by og land eller mellom landskap og næring.[xii] Dette viser seg i formale grep som manipulering av figur/grunn (figurene ser stadig ut som om de lengter etter å gå i ett med bakgrunnen, mens landskapet ivrig tar form av figurene). Men man ser det også i hvordan historiene i bildene er fortalt; barna som leker på stranden løfter armene mot sola, mannen og kvinnen er rolig og problemfritt beskjeftiget med hummerteiner mellom steinknausene.

Et godt eksempel på denne dragningen mot harmoni er bildet ”Fiskere” av Arne Hegglund; lofotfiskere som trekker garn ute på sjøen. Garna (og til en viss grad også fiskerne) er her ikke til å skille fra fjellene bak; de har samme form og farge og reiser seg fra sjøen slik som fjellene bak dem gjør. Et annet eksempel er ”Pløying” av Håkon Stenstadvold; det forestiller en mann og en kvinne som pløyer. Her er både folk og dyr på vei til å bli til stein lik kampesteinene lenger innover i bildet. I ”Lek med drager” er barnas gester en bejaende hyllest til sol og hav. I ”Landskap i blått” står en vinterskog i forgrunnen, mens husene, som vi kan skimte som diffuse firkanter bak trestammene, nesten går i ett med skyggene i snøen.

Også i bildene som tematiserer by og industri, er denne tendensen tydelig; Fredrik Mathesons katedral beskues gjennom en dominerende rad geitrams, og i kraftstasjonen til Knut Yran går liksom rørledningen på en strøm av nordlys opp i himmelen.

 I de rene naturskildringene er målet ikke å vise naturen i all sin prakt. Tvert imot er det påfallende hvor fattigslig den framstår. En skog står fram som tre raske strøk med grågrønt, været er gjerne overskyet og landskapene alt annet enn spektakulære. Disse kunstnerne har ingen romantisk holdning til naturen. Derimot kan det se ut som de ønsker å vise fram det hverdagslige; utsikten fra kjøkkenvinduet, det forblåste fuglefjellet.

Man kan også merke seg at menneskeansiktet er nærmest fraværende, mennesker framstår som statister, og kunstnerne viser mennesket enten stilisert eller bortvendt. Det subjektive og følelsesmessige er uinteressant for samtlige av kunstnerne.


Hvem skapte Trasop skoles grafikksamling?

Vi ser altså at Trasop skoles grafikksamling har en tydelig karakter; en ”stemme”. Hva kan dette bero på? Skolen hadde én og samme rektor, Sigmund Bondesson, fra 1958 til 1972. Hele 55 av 59 trykk i samlingen er datert i løpet av hans tid ved skolen.[xiii] Dermed er det åpenbart at samlingen til en viss grad gjenspeiler Sigmund Bondessons preferanser. På den annen side var ikke det kunstutvalget Bondesson hadde å velge fra særlig omfattende, og det var tydelig styrt av de i denne sammenhengen mektige institusjonenene Landslaget Kunst i skolen og Landslaget Aktuell Kunst.

Det var juryer og innkjøpskomiteer i de to organisasjonene som avgjorde hvilke kunstnere som skulle utgis. Juryordningen var i stadig forandring, noen år ble det valgt en egen jury og/eller innkjøpskomité, andre år var det styret som sto for kunstutvalget. Uansett ble medlemmene sittende lenge, enten i jury eller i styre. En rask gjennomgang av Kunst i Skolens årsmeldinger viser at de samme personene har figurert i styrer, jury og arbeidsutvalg over svært mange år. Sverre Solum har f.eks. innehatt verv fra 1952 til 1981, altså nesten 30 år. Dyveke Bast figurerer første gang i årsmeldingen i 1973 og er enda aktiv. Grafikeren Alf Trana satt i styret/jury i tilsammen 20 år osv. Det kan også bemerkes at Chrix Dahl satt i juryen i Landslaget Aktuell Kunst fra starten og opp til 80-tallet.

Like påfallende er det at flere av de aktive har innehatt verv samtidig som deres egne arbeider er juryert inn i grafikkutvalget. Dette gjelder bl.a. Eli Silseth, Alf Trana, Thorstein Rittun, Hans Gerhard Sørensen og Tor Refsum. I det hele tatt er en betydelig andel av Kunst i Skolens grafiske blad utført av kunstnere som på et tidspunkt selv har engasjert seg i organisasjonen.

Selv om det er vanskelig å trekke sikre slutninger, viser dette materialet altså at utskiftningen i begge foreningene har vært forholdsvis liten, og at de samme menneskene går igjen. Man kan derfor gå ut fra at kunstgivelsene avspeiler denne bestemte gruppens preferanser, til tider også deres egen produksjon.

Slik det ser ut, er det Landslaget Kunst i Skolen og Landslaget Aktuell Kunst, i samarbeid med rektor Bondesson, som må ta ansvaret (og æren) for Trasop skoles grafikksamlings enhetlige, nærmest nasjonsbyggende karakter. Men det må bemerkes at mens landslagenes juryer og styrer har hatt stor mulighet for å tilby et variert og representativt kunstutvalg, har Bondesson hatt direkte pålegg om å velge kun fra landslagenes utstillinger. Teoretisk sett kunne Sigmund Bondesson kanskje ha anstrengt seg mer for å skaffe kunst annensteds fra, men i en travel rektorhverdag kan han vel neppe klandres for å ha valgt kunst på enklest mulig måte.

 

Slutten på grafikkinnkjøpene

Utover på 60- og 70-tallet steg bevilgningen til innkjøp av kunst i Osloskolene i takt med utbyggingen av nye skoler. Skolene klaget likevel over at midlene til hver enkelt skole ikke var tilstrekkelige til å få kjøpt gode nok arbeider. Sannsynligvis hadde begeistringen over grafikkutvalget fra landslagene avtatt, og skolene ønsket seg en annen type kunst. I 1976 ble det derfor vedtatt å fordele bevilgningen på færre skoler, slik at det ble mulig for de utvalgte skolene å kjøpe inn større arbeider og utsmykninger. Skolene ble oppfordret til å søke om å få en slik privilegert tildeling. (Man vil se at Trasop skole ikke er oppført på denne søkerlisten hverken i -77 eller -78, merkelig nok.) Dette året var den samlede bevilgningen til posten ”Kunstutsmykning av skolene” på kr. 173 000,-.


I løpet av 70-tallet var det blitt etablert tre underposter som Kunstutvalget også måtte ta seg av; kunstnerbesøk, skolekonserter og skoleteater. Den store arbeidsmengden medførte at Kunstutvalget ble delt opp i 4 selvstendige komiteer med hvert sitt arbeidsområde. Da Oslo Skolestyre ble nedlagt i 1975 ble Kunstutvalgets oppgaver overført til den såkalte Kunst- og Velferdskomiteen på Skolesjefens kontor. Bevilgningene til de fire forskjellige underkomiteene, pluss posten ”Omvisning i kunstsamlinger” ble snart slått sammen i en pott som ble kalt ”Forskjellige kulturtiltak”. Nå ble det slutt på ordningen med at skolene kunne bruke midler selv; Kunst- og velferdskomiteen foretok innkjøp, og skolene kom og plukket ut arbeider. Men man vil se av grafikkutvalget på de ulike skolene at grafikk fra 80- og 90-tallet er dårlig representert. Midlene til kunst ble brukt på andre måter enn til bilder på veggen.

I 1994 begynte ordningen med å gi skolene rammebevilgninger framfor øremerkede midler, noe alle Osloskolene har idag. Det ble ledelsen ved hver enkelt skole sin oppgave å fordele midlene. Når innkjøp av kunst måtte konkurrere med innkjøp av materiell, lønninger og vedlikehold, ble det prioritert stadig sjeldnere.

Trasop skoles siste grafiske blad skriver seg fra 1975. Dette er ”Barneferje”, et litografi av Thorstein Rittun.

 

Skriftlige kilder:

Grung, Grethe: ”Folket trenger kunsten, kunsten trenger folket!” Landslaget Aktuell Kunst som kulturpedagogisk prosjekt 1953 - 84

Helliesen, Sidsel: Norsk grafikk gjennom 20 år (e.l.)
Kunst i Skolen: Årsmeldinger 1952 - 2002
Oslo Kommunes Kunstsamlingers database
Oslo Skolestyres arkiv, Byarkivet
Trasop skoles arkiv

 

Muntlige kilder:

Elisabeth Fremmergård, Trasop skole

Inger Gogstad, Oslo Kommunes Kunstsamlinger
Thorleif Storås, Skoleetaten
Eve Uthaug
Søren Yran

 

Trasop skoles grafikksamling består av følgende verk (bilder merket med * turnerer med Riksutstillinger på utstillingen Kunst til Folket 2002 – 2003):

Albin Amelin: ”Blomster”, 1950
Henry Bardal: ”Fiskeskøyter”, 1963
Henry Bardal: ”Ballspillere”, 1964
Louis Bastin: U.t.
Bernhard Berbom: ”Fjell IV”, 1973
Axel Birkholm:”Skånegården”
Ridley Borchgrevink: ”Hester”, 1962
F.A. Chraft:”Parti fra Sørlandet”
Hans Normann Dahl: ”Barnehage”, 1963
Bertil Dahlstrand:”Kverndam”, 1961
Svend Engelund: ”Landskap i blått”, 1956
L. Falck: ”Fiskegarn”, 1960
Reidar Fritzvold: ”Gamal gard”, 1968
Reidar Fritzvold: ”Vårgrønn skog”, 1971
Runa Førde: ”Gleden”, 1971 kis
Einar Granum: ”Papirfabrikken”, 1956
Lars Gulbrandsen: ”Sommerflora”, 1962
Arne Hegglund: ”Fiskelossing”, 1956
Arne Hegglund: ”Fiskere”, 1956
Einar C. Hellem: ”Lek med drager”, 1952
A. Hellemann: ”Kapproing”, 1957
Arne E. Holm: ”Skolebarn i Paris”
Arne E. Holm: ”Commedia dell´Arte”, 1955
Lars Hultgren: ”Sommervindu”
Ernst Magne Johansen: ”Pan”
Kaare Espolin Johnson: ”Juksafiskere”, 1957
Rolf Kongsvold: ”Hummerteiner”, 1950
Halvdan Ljøsne: ”Brygge”
Jardar Lunde: ”Fiskere med trål”, 1968
Gordon Macfie: ”Vindstille”
Fredrik Matheson: ”Katedralen”, 1959
Wivi Møller-Lindqvist: ”Vasafantasi”, 1969
Willie Nordrå: ”Samer på vidda”, 1949
Gudrun Olsen: ”Stilleben i rødt”, 1956
Per Richard Olsen: ”Bølger mot klipper”
Gladys Raknerud: ”Sløyegjengen”, 1959
Thorstein Rittun: ”Barneferje”, 1975
Thorstein Rittun: ”Huske-lek”
Inggard Rosseland: ”Kikke kommer hjem”, 1973
Rolf Rude: ”Fiskerkoner”, 1961
Reidar Rudjord: ”Høne”, 1967
Eystein Sigurdsson: U.t., 1968
Eystein Sigurdsson: ”Komposisjon i blått”, 1958
Eystein Sigurdsson: ”Mot uvær”, 1957
Søren Steen-Johnsen: ”Høykjøring”, 1966
Håkon Stenstadvold: U.t., 1961
Håkon Stenstadvold: ”Pløying”, 1956
Christoffer Stixrud: ”Badeliv”
Jørleif Uthaug: ”Kineserhavn”, 1956
Jørleif Uthaug: ”Laboratorium”, 1956
Jørleif Uthaug: ”Veveri”, 1956
H. Wagestad: ”Tømmerfløting”
Kaare Wildhagen: ”Svinør havn”
Kaare Wildhagen: ”Makrellfiskere”, 1950
Knut Yran: ”Tømmerfløtere”, 1956
Knut Yran: ”Vemork kraftstasjon”, 1956
Knut Yran: ”Skipsbyggeri”, 1956
Hugo Zuhr: ”Grantrær”
Hugo Zuhr: ”Landskap på Skyros”

 

[i] Melding fra Kunstutvalget til Oslo Skolestyre 5. mai 1949. Byarkivet.

[ii] Brev til Oslo kommunes overlærere, 15 des. 1950. Byarkivet.

[iii] Disse svarene er dessverre tapt for ettertiden.

[iv] Landslaget Kunst i Skolen ble stiftet i 1948. Målet med organisasjonen var å tilby medlemmer over hele landet kunstopplevelser i form av 1. Vandreutstillinger, 2. Billig grafikk som medlemmene kunne kjøpe, 3. Informasjonshefter, såkalte ”småskrifter” som ble spredd til skolene, og 4. Foredrag og kunstnerbesøk. Både institusjoner og enkeltpersoner kunne tegne medlemsskap. Landslaget Kunst i Skolen eksisterer fremdeles under navnet Kunst i Skolen.

[v] Melding fra Kunstutvalget til Oslo Skolestyre, 2. sept. 1950. Byarkivet.

[vi] Landslaget Aktuell Kunst ble stiftet i 1953 og fungerte på lignende vis som Landslaget Kunst i Skolen, men var rettet overveiende mot privatpersoner. Landslaget Aktuell Kunst heter idag Kunstklubben.

[vii] Melding fra Kunstutvalget til Oslo Skolestyre, 2. sept. 1950. Byarkivet.

[viii] Av disse bildene henger ifølge Oslo Kommunes Kunstsamlinger to igjen på skolen; ”Juksefiskere”, ”Svinør havn” og ”Landskap i blått”.

[ix] Landslagenes adresser i 1958. Siden har begge flyttet flere ganger.

[x] Mappen ble gitt ut på Knut Yrans kalenderforlag og trykket på trykkeriet Pedersens Lito. Bildene er signert i plata, og de er trykket i så store opplag at de nærmest er å regne som plakater. Motivene er hentet fra industri og primærnæringer ”året rundt”. Mappen ble delvis solgt via en selger med bil, som reiste rundt i landet til skolene. Hvordan Kunstutvalget i Oslo skolestyre stilte seg til direktesalg av denne mappen, er usikkert. Det mest sannsynlige er at utvalget selv har gått til innkjøp av et visst antall mapper, som de så har fordelt utover skolene. Det at ikke samtlige bilder i mappen befinner seg på skolen, støtter denne teorien, samt at slike innkjøp var blitt foretatt før, f.eks. i 1950.

[xi] Bl. a. ble bildet ”Huske-lek”, et prøvetrykk av Thorstein Rittun, gitt til Trasop skole fra musikkorpset ved skolens 20-årsjubileum.

[xii] Her er det fristende å sammenligne bildene i Yran & Co´s kalendermappe med den øvrige grafikken. Bildene i mappen framstår som forenklede, og mer spektakulære, versjoner av den øvrige grafikkens motivkrets, en slags by-og-land-hand-i-hand i populærutgave. Se f.eks. ”Fiskere” av Arne Hegglund; sammenlignet med ”Makrellfiskere” av Kaare Wildhagen. Hegglunds bilde framstår som en lysende reklameplakat for fiskeriet, hvor Wildhagen holder seg til blassere farger og mer beskjedne (og dermed mer seriøse?) virkemidler. Man kan merke seg at kun én av ”mappekunstnerne”; Stenstadvold, fikk godkjent andre trykk til utgivelse hos landslagene. Han, var til gjengjeld en gjenganger.

[xiii] Bare fire bilder; ”Barneferje” og ”Huske-lek” av Thorstein Rittun, ”Kikke kommer hjem” av Inggard Rosseland og ”Fjell IV” av Bernhard Berbom, er med sikkerhet laget etter 1972. Det kan selvfølgelig tenkes at bilder kan være solgt til skolen etter Sigmund Bondessons tid, selv om de er datert før. Men når vi kjenner til at de faste årlige kunstbevilgningene til skolene tok slutt i 1976, gjelder dette i hvert fall bare noen ganske få. Her er det viktig å være klar over at Trasop skole en tid var slått sammen med Godlia skole, og at de to skolenes samlinger kan ha blandet seg. Det er altså mulig at også rektorer ved Godlia skole kan ha stått for enkelte innkjøp. Godlia skole ble imidlertid ikke innviet før i 1967. Antakelsen om at det var rektorer ved skolene som egenhendig tok seg av kunstinnkjøp, baserer seg på muntlig informasjon fra flere pensjonerte rektorer.

kunstsamling