LUS

Hva er en LUS-skole?

Siden pilotprosjektet startet opp med fire skoler høsten 2003, er bruk av LUS blitt spredt til over 90 skoler i Oslo. Alle LUS-skoler får opplæring og veiledning av Utdanningsetatens instruktører over en periode på ti måneder.

Skjemaet som benyttes er inndelt i tre faser, som hver omfatter flere punkter. Skjemaet gir hjelp til å følge utviklingen fra å kjenne igjen eget navn (ordbildet) til å fordype seg i en stor og komplisert tekst og raskt finne nøkkelen til tekstens innhold og struktur. LUS hjelper læreren til å synliggjøre den utviklingen eleven gjennomgår. LUS angir ikke en bestemt metode for hvordan leseopplæring bør foregå.

En "LUS-skole" er en skole som:

  • bruker LUS
  • har fokus på lesing
  • har felles forståelse av leseferdighet som grunnleggende for arbeidet med alle fag
  • har fokus på kvalitetsrelatert vurdering
  • har rom for vurderingsdiskusjoner
  • er åpen for å ta i bruk ulike metoder i arbeidet med lesing og skriving
  • lar resultater påvirke praksis
  • bruker LUS-resultater som grunnlag for ressursfordeling og organisering (ledelsesperspektiv)

Skolene som nå sitter med LUS-erfaring, melder at bruk av LUS bidrar til bedre oversikt over elevenes lesekompetanse, raskere iverksetting av oppfølgingstiltak, bedre utnyttelse av intern kompetanse og økt bevissthet om lesekompetansens betydning i alle fag. Skoleledere viser til at bruk av LUS er et godt utgangspunkt for metodisk og organisatorisk nytenkning.

Kartleggingsverktøyet LUS ble utviklet av den svenske leseforskeren Bo Sundblad og en gruppe lærere i Stockholm tidlig på 80-tallet, og det ble tatt i bruk i Stockholmsskolene. Verktøyet gjør det mulig å plassere alle lesere, uansett alder, inn på et utviklingstrinn. Denne plasseringen gjøres på grunnlag av lærerens vurdering av elevens leseutvikling med utgangspunkt i hvert punkt ( kvalitet) i LUS.

LUS-kartleggingen kan brukes på ulike nivåer. Den gir læreren mulighet til å følge den enkelte elevs utvikling og til å gi eleven og foresatte informasjon om nivå. Denne informasjonen gir grunnlag for å etablere et samarbeid om bedring av elevens lesekompetanse. Kartleggingen gir dessuten samlet oversikt både over den enkelte gruppe (klasse) og trinnet som helhet. Den visualiseringen som ligger i verktøyet, gjør det enkelt å fange opp både hvilke elevgrupper som er i god utvikling, og hvilke som må gis spesiell oppmerksomhet.Ledelsen har i LUS et redskap til å følge utviklingen, og den kan bruke resultatene som utgangspunkt for ressursfordeling.

LUS er ikke en metodisk modell for leseopplæring. Det kartlegger situasjonen, men kommer ikke med forslag til metoder eller organisering for å få til bedring. Skolene er selv mest kompetente til å gjøre metodevalg og finne den arbeidsformen som er best egnet. Når lærere plasserer elevene på ulike trinn i leseutviklingsskjemaet, vil det ligge implisitt hva eleven mestrer, og hva eleven ikke mestrer i lesesituasjonen. Mange lærere får aha-opplevelser i denne fasen, og endrer praksis. På den måten kan LUS være et utgangspunkt for endring og utvikling.

 

Elisabeth Fremmergård
rektor